Elever med individuell opplæringsplan kan ha rett til fritak for karakter i norsk sidemål. Skolen har utarbeidet eget skjema for søknad om fritak. Elever som får fritak, må likevel følge undervisningen i sidemål.
Elevar kan søkje om å få fritak frå vurdering med karakter i skriftleg sidemål dersom dei
a. har problem med å lære begge målformene på grunn av dokumentert sjukdom, skade eller dysfunksjon, eller
b. ikkje har gått i norsk grunnskole noko av ungdomstrinnet, eller
c. i løpet av ungdomstrinnet eller vidaregåande opplæring har hatt rett til særskild språkopplæring, eller
d. i løpet av ungdomstrinnet eller vidaregåande opplæring har gått ved internasjonal eller utanlandsk skole i Norge som er godkjend for å ikkje gi vurdering med karakter i sidemål.
Elevar som er fritekne frå vurdering med karakter skal få undervegsvurdering utan karakter.
Fritak frå vurdering med karakter i skriftleg sidemål kan givast sjølv om ein ikkje lenger er elev i faget. Skolen sitt styre skal stryke standpunktkarakter og eksamenskarakterar i faget dersom fritak frå vurdering med karakter er innvilga.
Avgjerda er eit enkeltvedtak. Den skolen som har ansvar for å skrive ut vitnemål, skal fatte enkeltvedtaket.
Skolens praksis rundt fritak for vurdering med karakter i sidemål
Den vanligste årsaken til å søke om fritak for vurdering med karakter i sidemål er «problem med å lære begge målformene på grunn av dokumentert sjukdom, skade eller dysfunksjon» (§ 3-19, punkt a). Dysleksi er eksempel på slik dysfunksjon.
Forskriften gir kun mulighet for fritak av karakter. Det betyr at skolen ikke har anledning til å gi fritak for verken undervisning eller vurdering i sidemål. I praksis betyr dette at alle elever, også de med karakterfritak, følger undervisningen, løser oppgaver og leverer prøver og tekster på sidemål tilsvarende andre elever. Vurderingen som gis, skal da ikke inneholde karakter og har ingen påvirkning på termin- og standpunktkarakterer, som blir «F» (= fritak).
Elever som har rett til å søke om et slikt fritak, er ofte svært ulike. I noen tilfeller klarer eleven fint å oppnå god måloppnåelse i sidemål, og karakteren vil ligge på samme nivå som i mange andre fag. Da vil et fritak være unødvendig. For andre elever kan graden av dysfunksjon være langt større. Da tilpasses omfanget av sidemålsundervisningen i tråd med elevens kapasitet, og undervisningen dreier seg om å lese noen tekster på nynorsk, finne ord i tekster som skiller seg fra bokmål, og se på noen av de mest grunnleggende grammatiske forholdene, gjerne knyttet til substantiv, verb og personlige pronomen. Prøver og tekstproduksjon kan i så fall også nedprioriteres.
De fleste som søker om fritak, ligger et sted imellom disse funksjonsnivåene. Da avgjør faglærer hvilke sidemålsaktiviteter og vurderingspunkter eleven skal være med på. Tidlig på ungdomstrinnet handler sidemålsopplæringen om grunnleggende forhold, og det er som regel mest hensiktsmessig at eleven gjør det samme som de andre elevene i klassen. Etter hvert går vi inn på samme praksis som for skriftlig eksamen: Elever med karakterfritak skriver både hovedmåls- og sidemålsoppgaver på bokmål. I løpet av et skoleår skal det likevel skrives og gis vurdering på et utvalg tekster på sidemålet, men da gjerne av et enklere omfang.
Elever som har fått fritak for sidemålskarakter på ungdomsskolen, har en enklere prosess med tilsvarende fritak på videregående skole. Derfor kan det være lurt å avklare ev. fritak før eleven begynner på videregående.
Et fritak varer for ett skoleår om gangen. I 10. klasse må dette avklares innen 1. mars. Søknadsskjema sendes rektor, gjerne etter dialog med kontaktlærer og/eller norsklærer. Rektor plikter å informere norsklærer og kontaktlærer så snart et fritak er innvilget.