Fram til kristendommen kom med vårt latinske alfabet, var runealfabetet rådende. Det var jo greit nok, men verre var det at disse bokstavene måtte risses inn i treverk eller hogges i steiner. Dette måtte vi prøve. Derfor flyttet vi til sløydrommet i en norsktime.
Klassen merket fort at skriveprosessen tok sin tid. Selv om runene bare besto av rette streker så de skulle være enkle å risse, rakk vi ikke mange bokstavene på en skoletime. Ganske ofte får elevene i oppgave å skrive en tekst på kanskje 400 eller 1.000 ord. Tenk så mye tid de måtte brukt på en sånn oppgave på 800-tallet!
På bildet øverst er Tabita i god gang med å risse inn «Du er helt unik». Skulle vi også skrevet orda som de var på 800-tallet, måtte det vel stått noe sånt som «þú fullr einar ert». På det andre bildet studerer Martin og Benny runealfabetet.