Læringsbrett til alle
Moe skole har mange års erfaring med iPader for alle elevene. Verktøyet ble innført mars 2014. Vi er godt fornøyd med denne digitale strategien.
Den perfekte digitale enheten er ennå ikke produsert. Løsningen er tross dette å jobbe med å styrke gevinstene og redusere ulempene som iPad gir, og akkurat det mener vi å være ganske gode på.
Noen av de store fordelene med læringsbrettene er fleksibilitet, stabilitet og mobilitet. iPadene hjelper oss også til å bruke flere sanser i læringen, spesielt det visuelle og auditive.
Et godt eksempel er begrepslæringsappen Quizlet. Der programmerer læreren enkelt nye ord med forklaringer. Gjennom ulike aktiviteter drilles dette inn, og ved hjelp av en live-modus deles klassen i lag der de må samarbeide for å komme i mål. Alle må ha med hver sine læringsbrett i gruppa, for riktig svaralternativ dukker bare opp på ett av brettene. Dette skaper ofte engasjement og gjør glosetrening til en lek. Quizlet er også godt tilgjengelig for PC-er, men den raske responsen og store mobiliteten til læringsbrettene gjør blant annet slike aktiviteter enklere å gjennomføre. Dermed blir de også brukt mer.
Med iPad kan du skrive med munnen og lese med ørene
Smarte ladekasser for småskolen
Vi har pønsket ut og laget noen praktiske lade- og oppbevaringskasser for iPadene til småskoleklassene.
Elevene i 1. – 3. klasse trengte en effektiv lade- og oppbevaringsmulighet i klasserommet. Markedet tilbød, så langt vi oppdaget, bare dyre traller, kofferter eller skap.
Vi endte med å lage kassene selv og synes resultatet ble riktig så fint. Hobbyplater utgjorde vegger og gulv, mens 9 mm finer dugde som skillevegger. Veggene ble trukket av stoff fra restekassa i en stoffbutikk. Gulvet stikker langt nok ut på baksiden til at vi kunne feste store grenuttak (med innebygd overspenningsvern) for laderne. Med ledningsklemmer festet vi kablene slik at de dukker opp på framsiden over hvert rom. Som støtdemping ble bunnen dekket av 10 mm skumgummi og overtrukket med stoff.
Eldre elever har med iPadene sine hjem og plikter å møte på skolen med nok strøm på batteriet til at det holder hele skoledagen.
Hvorfor nettbrett?
PC-tettheten pr. elev var ikke all verdens. Med to datarom, ett klassesett av bærbare PC-er og ett klasserom med en til en-PC-er, var det litt varierende, og til tider begrenset, hvor mye IKT-basert undervisning elevene fikk. Vi hadde gode erfaringer med den klassen som hadde hver sin PC langs veggene i klasserommet og ønsket flere elever over til en tilsvarende løsning. Det ville kreve store ressurser å utvide infrastrukturen med strekking av både nettverks- og strømkabler. Dessuten ville flere PC-er kreve mye plass, noe vi ikke hadde.
Siden en nyere PC-løsning ville bli både dyrt og plasskrevende, ble tanken om nettbrett stadig mer aktuell. Nettbrett ville frigjøre mye plass i klasserommene og spare oss for omfattende kabling. Med en gunstig leasingavtale ble nettbrettløsningen til og med billigere enn å satse på å videreutvikle PC-parken.
Med videre PC-løsning så vi ingen mulighet til å få til stor PC-tetthet. Nettbrett ga oss denne muligheten. Skolestyret bestemte at alle elever fra 4. til 10. klasse skulle få hvert sitt nettbrett, og at 1. til 3. klasse (til sammen ca. 35 elever) deler på et klassesett. Alle lærerne skulle også ha hvert sitt nettbrett, i tillegg til stasjonær PC på sin arbeidspult. Stasjonær PC skulle det imidlertid også være ved kateteret i hvert klasserom slik at vi sikrer oss fleksibilitet i framvisningssituasjoner og en nødvendig motor for de digitale tavlene. Med denne omfattende nettbrettsatsingen ble vi blant de aller første grunnskolene i Norge som satset på nettbrett for alle sine elever. Dette vakte også pressens interesse, blant annet TV Vestfold (4. mars 2014) og Lørdagsrevyen i NRK1 (6. september 2014).
Dessuten støttet vi oss på flere rapporter fra andre skoler som hadde høstet gode erfaringer med iPader. Blant disse var en stor test i Stockholm der over 2000 elever var med. Erfaringene herfra var udelt positive. Nettbrettkonferanser og andre arenaer ga også inntrykk av at flere norske skoler hevdet at innføring av nettbrett – eller «læringsbrett», som mange liker å kalle det, hadde gitt økt læringsutbytte. Skolens utsendinger til en nettbrettkonferanse i Sandefjord november 2013 skrev iPad-tips fra nettbrettkonferanse 2013, som var viktig for prosessen som ledet fram mot en beslutning.
Nettbrett gir større fleksibilitet, flere presentasjonsmuligheter og bidrar til større elevaktivitet. Touch-skjermen har inspirert mange app-produsenter til å lage gode verktøy før blant annet kombinasjon av tastatur, illustrasjoner, markering og håndskrift. Innebygd kamera og mikrofon stimulerer til gode multimedialøsninger. Med enkle tekniske løsninger kan man styrke dele- og visningskulturen i klassen. Dessuten gir et nettbrett større mobilitet, ikke minst for arbeid som krever litt bevegelse. I nettbrettet var det gode muligheter for digitale lærebøker med gode opplesings- notat- og merknadsfunksjoner. Dessuten er lagring enklere ved at det aller meste på dette feltet går automatisk.
De fleste skolene som hadde innført nettbrett, hadde valgt iPad. Apple var tidlig ute med gode skoleløsninger og har et grensesnitt som i mange tilfeller lå et hestehode foran andre produsenter. Dessuten ville det være lettere å få hjelp fra andre hvis vi valgte det nettbrettet som flest hadde erfaring med.
iPad blir dessuten levert med innebygde visnings- og delingsfunksjoner som Apple-TV og AirDrop. Dette bidrar til at elever i større grad enn tidligere får vist arbeidet sitt til flere.
En viktig suksessfaktor var kursing av lærere og elever. Et firma tilbød svært gode pakkeløsninger for iPad som pedagogisk verktøy. Disse kursene har vært helt avgjørende for at satsingen skulle lyktes.
Hva med utfordringene?
Med digitale enheter i klasserommet øker også muligheten til å forstyrret. Fristelsene kan for mange være store til å bruke skoletiden på spillsider, artige filmsnutter eller andre underholdningspreget tilbud. Uønsket kommunikasjon med personer i eller utenfor klasserommet kan også oppstå.
Slike og andre utfordringer stiller høyere krav til klasseledelse. Via skolens digitale administrasjonssystem, Intune, kan vi tildele apper og kontrollere relativt detaljert hva som skal være mulig å gjøre på iPaden. I tilfeller med særlige behov kan vi også definere hvilke nettsider brukeren skal kunne gå inn på.
Også appen Klasserom gir læreren gode muligheter til å hjelpe elevene med å fokusere riktig.
Likevel vil det alltid være tilfeller der det som sitter mellom ørene, avgjør om nettbrettet blir et godt verktøy eller ikke. Derfor er det viktig å jobbe med holdninger og å oppøve forståelse om å skille mellom arbeid og fritid og mellom god og dårlig bruk.
