Katakombens hemmelighet – lys i mørket

Jeg var så heldig at jeg fikk være med. Det ble en reise med høydepunkter som kappet om førsteplassen.

En av mange minneverdige opplevelser var besøket i Priscilla-katakombene. Nærmere 40 000 kristne er begravd her i et nettverk av huleganger og gravkamre. Katakombene var først og fremst gravsteder for de første kristne i Roma. Romerne ble vanligvis kremert, mens de kristne gravla sine døde i påvente av oppstandelsen. «Jeg tror på De helliges samfunn, syndenes forlatelse og legemets oppstandelse.»

Priscilla-katakomben består av et nettverk tilsvarende 13 km med ganger og er bare én av 29 tilgjengelige katakomber i Roma (kun fem kan besøkes uten tillatelse). Det er ikke vanskelig å forestille seg at det skal litt til å finne ut av alle katakombenes hemmeligheter. Men hemmeligheter, det finnes det der. Katakombene var ikke bare gravsteder med gravhuler hugget ut i bløt tuffstein. I takt med forfølgelsene av de kristne, ble katakombene skjulested og samlingspunkt for de forfulgte. Her kunne de ikke bare gjemme seg for forfølgerne, men også utøve sine gudstjenester i utgravde kapeller og utsmykte kirkerom. Det ble etterhvert et nettverk av kirkekunst og en kunnskapsbank av kristen historiefortelling. De kristne dekket gravnisjene med terracotta og marmor. Vegger og graver ble utsmykt med kristne symboler og tegn. I tillegg har vegger og tak blitt dekorert med fresker. En kunstart hvor det ble malt bibelske motiver direkte på fuktig murpuss. Flere av dem er bemerkelsesverdig godt bevarte. Vi blir imponert over Michelangelos tak i det Sixtinske kapell fra år 1512, men det er ikke mindre bemerkelsverdig med de langt eldre og mindre freskene langt under bakken i Romas travle gater.

Og her. I et hjørne av taket i en gang i Priscilla-katakombene finner vi hemmeligheten. En freske malt av en ukjent kunstner omkring år 230 e.Kr. Dette er det eldste kjente motivet av Maria og Jesusbarnet man fremdeles kan besøke. Kikker man nøye etter ser man en stjerne over Maria og man ser profeten Bileam som peker mot stjernen som skal stige opp. Profetien er hentet fra 4. Mosebok og lyder slik: «Så bar han fram sin visdomstale: Ord fra Bileam, Beors sønn, ord fra mannen med det klare øyet, ord fra ham som hører Guds utsagn, som får kjenne kunnskapen fra Den høyeste og se syn fra Den veldige, som synker sammen, men med åpnede øyne: Jeg ser ham, men ikke nå, jeg skuer ham, men ikke nær. /En stjerne stiger opp fra Jakob, en kongsstav løfter seg fra Israel. »/ 4. Mosebok‬ ‭24:15-17a

På den siste siden i bibelen finner vi teksten: «Jeg, Jesus, har sendt min engel for å vitne om dette for dere i menighetene. Jeg er Davids rotskudd og ætt, den klare morgenstjernen.»» Johannes’ åpenbaring‬ ‭22:16‬ . Som en liten kuriøs detalj kan vi legge til at på den første siden i bibelen kan vi lese om at Gud skapte lyset og satte stjerner på himmelen for å «herske over natten og skille lyset fra mørket». Slik ble det. Selv i den mørkeste katakombe, i den mørkeste delen av kristendommens historie, lyste Bileams stjerne for alle som finner den. Helt frem til vår tid.

Men hva er det med dette motivet som er så interessant? Nører det ikke oppunder helgendyrkelse og et altfor stort fokus på Maria som Jesu mor? Nei, ikke egentlig. Og jeg tror ikke kunstneren mente det slik heller. Det er helt tydelig at han eller hun kjente sin bibel og kunsteren hadde helt sikkert hørt ordene som vil bli lest i mange kirker denne fastetiden: Lukas 11,27 Da han sa dette, ropte en kvinne i folkemengden til ham: «Salig er det morsliv som bar deg, og brystene som du diet.» 28 Men Jesus svarte: «Si heller: ‘Salige er de som hører Guds ord og tar vare på det.’». Fresken er ikke malt for å fremheve Maria. Hun skal vi minnes med takknemlighet. Uten hennes trofasthet ville ikke Jesus bli født der han skulle, men enda viktigere er det å ta vare på Guds ord når vi hører det. Salig er den kunstneren som har malt det for oss. Salige er vi som sammen med Bileam, Maria og alle andre kristne som har gått før oss får kjenne kunnskapen fra det Den høyeste!

Ps. Bildet er et fotografi av en kjøkkenflis med kopi av motivet fra katakombene som ble kjøpt i gavebutikken ved inngangen. Det er ikke lov til å fotografere i katakombene, og det ble heller ikke gjort.