Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn

IMG_20230511_172505-aspect-ratio-16-9
IMG_20230511_172505-aspect-ratio-9-16

Siste nytt fra Madagaskar

På Madagaskar er Sigrid og jeg lånt ut til organisasjonen Together in Bible Translation (TiBT). Sammen med NMS og Wycliffe Norge finansierer DELK prosjektet «TiBT Western Cluster». Hva skje rpå Madagaskar nå?

Språkene i vestklyngen er merket med blå stjerne. De med rød stjerne er prosjekter hvor TiBt allerede har oversetterteam.

Klyngen i vest

Vestklyngen dekker i hovedsak lavslettene på Vest-Madagaskar nord for Toliára til forbi Mahajánga. Hvite sandstrender, kokos­palmer og fiskegarn er et vanlig syn langs kysten her. I rett linje er det 1200 km fra sør til nord, tilsvarende avstanden Oslo–Alta.

Her bor omtrent 1,2 millioner mennesker. Tradisjonelt har alle vært omtalt som ­sakaláva. Både kulturelt og historisk er det mange fellestrekk. Likevel er det betydelige kulturelle og språklige forskjeller i dette enorme området. Derfor planlegges fire ulike oversetterprosjekter.

Det offisielle gassiske språket, som kalles malagasy ofisialy eller bare ofisialy, er ikke deres språk. Når Gud presenteres på dette språket, oppleves han lett som en fremmed – på lik linje med utsendinger fra hovedstadens statlige kontorer eller utenlandske bistandsaktører. De har kanskje gode intensjoner, men er vanskelig å stole helt på.

I tillegg inkluderer prosjektet et sensitivt språk i et naboland med ca. 60.000 språk­brukere. Til sammen skal DELK være med på å gi nærmere 1,3 millioner mennesker Guds Ord på hjertespråket!

Til døden for en bagatell?

Fordi malagasy ofisialy har dominert landet i mange år, kreves det ofte litt tid før oversetterne selv stoler på at deres språk er godt nok til å formidle sannheter om Gud. Derfor har vi alltid høytlesning av utkast på mange trinn i prosessen. Ofte oppdager en «blindpassasjerer» fra ofisialy i teksten.

I et språkområde sørpå diskuterte teamet oversettelsen av ordet synd. På ofisialy heter det óta. De mente hardnakket at dette var dekkende også på deres språk.

Så skulle tekstene leses høyt for folk utenfor oversetterteamet. En av høvdingene var til stede. Selv var han ingen kristen. Litt bibellesning skulle kanskje hjelpe? Men etter høytlesningen utbrøt han: «Denne guden deres er ikke noe bedre enn våre egne! Hva slags far sender sønnen sin i døden for en bagatell!»

Rødmende innså oversetterne at høvdingen hadde rett. Ota på deres språk betyr ikke synd i bibelsk mening, men brukes for å betegne mindre, ubetydelige overtredelser. En slik misforståelse kunne ikke bli stående!

Det er lett å bli blendet av ord man er vant til å høre, så man ikke ser hva det kommuniserer til «vanlige» folk. Denne utfordringen er nok ikke så fjern i vårt eget land heller, noe debatten om Bibelen 2024 har vist.

Slik kan en trykt utgave av Lukas-evangeliet se ut. Her på Analalava-sakalava.

En workshop på vent

En av måtene vi arbeider på, er å samle folk til workshoper. En viktig del av ­Sigrids hverdag og fokus er oppstarts-­workshop for tegnspråkprosjektet.

Mange skal involveres og trenger å komme på innsiden av hva det hele dreier seg om. Invitasjonene var sendt ut til alle avkroker av øya (og de er det mange av …). I begynnelsen av april ble det besluttet å utsette workshopen likevel.

Slik er det iblant. Vi rår ikke over alt. Midt i vakuumet ser vi at dette ikke var det verste som kunne skje. Nå oppdager vi nemlig stadig forbedrings­områder og nye grupper av mennesker som bør inkluderes i forberedelsene og ­gjennomføringen.

Sigrid får også god mulighet til ­fortsatt å bygge relasjoner til sentrale folk i døvemiljøet. Hver uke går hun også tur sammen med Rimma som er døv, for å lære gassisk tegnspråk.
Dette er en skikkelig boost! Og siden ­januar har hun fulgt en forelesningsserie på VID/Misjonshøgskolen om bibeloversettelse.

Med troens øye ser vi Guds finger i dette, hans godhet og omsorg. På mange måter blir det en enda bedre workshop enn om den hadde vært arrangert nå.

Stille før stormen?

Siden november 2022 har jeg vært til­knyttet oversetterteamet for antakáraña helt i nord. Det har gitt nyttig erfaring og øvelse i jobben jeg skal gjøre enda mer av i tida som kommer, nemlig å være oversetterkonsulent. Planen er at jeg skal følge opp ett eller flere team i den nye vestklyngen.

Det er utrolig nyttig for ørene mine å bli eksponert for antakaraña, som er ganske ulikt ofisialy. Å få lydmeldinger med siste nytt fra dem er både gøy og utfordrende!

Og så leser jeg meg også litt opp på Analaláva-sakaláva, hvor vi allerede har Lukas-evangeliet publisert.
Grammatikken der ligner dessuten mer på antakaraña enn ofisialy. Hverken antakaraña eller Analalava-sakalava har for eksempel objektsform av personlig pronomen (meg/deg osv.), bare subjektsform (jeg/du). Altså er det en god trening før det blir full fart i vest.

Gult lys er i grunn en håpefull ­tilstand.

 

Faktaboks

Prosjektnavn:
TiBT Western Cluster

Prosjektperiode: 2024–2026

Språk i prosjektet: vezo,
Menabe-sakalava, Mitsinjosakalava, Bemazava-sakalava, kananga (pseudonym, sensitivt).

Årlig DELK-støtte:
250 000 kr