Kunsten å være klar

For dere som jobber i skolen er dette kjent stoff, men ikke nødvendigvis like høyt i bevisstheten til andre som også er frivillige i sin lokalmenighet. Ved formidling av en andakt eller undervisning kan rammene rundt oss enten være til hjelp, eller til hinder.

Et enkelt eksempel kan være hvis det er stoler i rommet som det går an å snurre på. Før en samling kan det være lurt å ta disse stolene ut av rommet for å unngå én mulig distraksjon for de aktuelle barna eller ungdommene.

En ting som virkelig satte seg fast i hukommelsen min fra kateketikk-undervisningen på teologistudiet var setningen «kunsten å være klar» på nordnorsk dialekt, og prentet inn av Kirsti Melangen som har skrevet boken med samme navn: «Kunsten å være klar.»

En viktig del av dette er å tenke rammefaktorer når vi planlegger. Hvor lang tid har vi? Har vi det utstyret vi trenger? Er lokalet ledig? Er det ryddig i rommet?

Før en andakt eller lignende pleier jeg derfor å tenke på hvordan jeg i størst mulig grad kan være klar før barna eller ungdommene kommer inn i rommet.

I samlinger med tweens og ungdom har jeg hatt som mål at alt i rommet skal være klart før de kommer. Stolene er satt opp der jeg vil ha dem – slik at det er tydelig hvor de skal sitte. Pc, projektor og powerpoint til bibelundervisningen står allerede på og jeg er klar til å begynne straks de har satt seg. Inngangen på samlingen er viktig. Dersom det tekniske ikke er på plass må man kanskje bruke noe mer energi på å få ro i gruppen igjen etterpå. I tillegg har jeg en mobil-kurv som jeg står med i døra når jeg ønsker dem velkommen, og de er blitt godt vant med å levere telefonene fra seg med en gang de går inn i rommet (husk å be dem om å skru av lyden!).

Dette kan være eksempler på enkelte rammefaktorer når det kommer til å kunne formidle det vi ønsker uten å måtte forholde oss til forstyrrelser som kunne ha vært unngått.

Hvilke andre eksempler på rammefaktorer kommer du på i den settingen der du er en frivillig leder eller medarbeider?

Jeg er sikker på at vi alle har eksempler der vi både har mestret kunsten å være klar, og de gangene der vi ganske enkelt ikke hadde tid eller mulighet til å optimalisere rammene.

Da er det heldigvis stor nåde til å være underveis og prøve igjen neste gang.

Lykke til!

 

Kilder:

• https://mestring.no/helsepedagogikk/pedagogisk-tilnaerming/didaktisk-relasjonsmodell/
• Kirsti Melangen. Kunsten å være klar – en fagbok om undervisning i kirken.