Andakter

I det siste har jeg lest en del i Kolosserbrevet, innholdet i brevet er mye likt Efeserbrevet. Begge brevene omhandler en hemmelighet som har vært skjult fra evige tider og som nå har blitt åpenbart for oss, nemlig at hemmeligheten er Kristus og storheten i ham, alt er oppfylt i ham, for i ham bor hele guddommens fylde legemlig.

Brevet omhandler i hovedsak: Kristi persons storhet, Kristi verks storhet, Kristi redskap og Guds hemmelighet. (Ref. Studiebibelen 88).

Nederlaget ved å tape fullstendig ansikt til spott og spe både for prestestanden og disiplene hans, var altså den største hendelsen og seieren som har skjedd i historien.
Denne historien fikk vennene hans etter at de fikk åpenbart sammenhengen, i oppdrag å fortelle verden. En blandet gjeng som forsto lite av det hele mens Jesus gikk iblant dem.
Peter, lederen av gruppen, bannet på at han ikke hadde noe med Jesus å gjøre. En av de utenforstående, en fariseer ved navn Paulus som hatet de kristus-troende og kastet dem i fengsel, fikk forvalteroppdraget med å fullføre tjenesten med Guds ord.

“Han er meg et utvalgt redskap for å bære mitt navn fram både for hedningefolk og konger og for Israels barn”. Så bruker Kristus dem han vil og ikke de som synes å passe i våre
øyne.

Hvem er det gitt å forstå det hele, alle disse måtte også få det gitt gjennom troen. Hva med oss i dag, som skal ha bevis på alt og som står med ene beinet i KI enten vi vil det eller ikke.
Kan dagens mennesker klare å fatte det? Nei på ingen måte, men vi kan få hvile i det ordet han har sagt.

Kor stort min Gud at eg ditt barn får vera, og leva i din frie nådepakt! Se alt er ferdig, eg skal intet gjera, men bare kvila i det du har sagt.

Eg ber deg: Lei du meg igjennom verda, eg er så veik og er i framand land! Det mange var som gjekk seg vill på ferda og slepte taket i di frelserhånd.

Men visst eg veit: Du maktar fast meg halda, det har du lova i ditt eige ord, du visste at om meg før du meg kalla, og gav meg plass ved nådens rike bord.

La meg få sjå på deg når synda dårar, la meg som barn ditt fader auga sjå! Då veit eg visst at gjennom tvil og fårar, eg ved din nåde skal til himmelen nå.
Jesper Krogedal 1946

Av: Ivar Lyngås