På en disippeltreningsleir hører det med et preg av mer undervisning. Ungdommene er nå ferdig med konfirmanttida og skal nå få et tilbud som er mer praktisk rettet. Undervisningen handlet om hvordan vi møter andre mennesker, spesielt når vi har lederansvar på leir, på søndagsskole, som ledere på ungdomsklubben, eller i andre tjenester. I løpet av helga ble det holdt tre undervisningsbolker: 1. Bry deg 2. Be for 3. Samtaler. Bolkene var delt i to: Først undervisning i plenum, deretter samtale om temaet i smågrupper.

Bry deg
Den første bolken var allerede fredag kveld etter middag og litt bli-kjent-leking. Med overskriften «Bry deg», fikk ungdommene undervisning av prest Peter Johansen om viktigheten av å bry seg om mennesker man vitner om Jesus til. Hvordan vi sier ting kan påvirke hvordan de blir oppfattet. Kanskje kan vi oppfattes som selgere som ikke bryr seg så mye om hvordan den som skal kjøpe produktet egentlig har det. Prøver vi bare å selge evangeliet til andre så vi kan få et høyere antall kristne, eller bryr vi oss faktisk om denne personen? Joh 4,1-30 viser hvordan Jesus møter og bryr seg om andre – også samaritanske kvinner! Ungdommene fikk to utfordringer: 1. Besøk noen ensomme 2. Inviter en ny person på «kaffe».

Be for
Lørdag morgen hadde Leder DELK Ung Emil Simonsen undervisningen «Be for». Det er viktig å leve i bønn som Jesu disippel. Emil trakk frem fire perspektiver ved bønn: Å be alene, be når en puster, be i møte med andre, be for hverandre. Matt 14,22-33 viste hvordan Jesus prioriterte å be alene, og Jesus oppfordrer oss til å gå inn på bøttekottet for å be (Matt 6,6). Og bønn er dypere enn kun å snakke med Læremesteren, det er oksygen for sjelen. Jesusbønnen er en bønn man kan be når man puster. Som disippelen Peter, kan vi be «Herre, berg meg!» (Matt 14,30) når vi møter andre som trenger å høre evangeliet, så vi får de rette ordene å si. Ungdommene fikk to utfordringer: 1. Be mer sammen som kristne når dere er med hverandre 2. Prøv ut forskjellige bønnepositurer når du ber på bøttekottet og ingen ser deg (Den vanligste i Bibelen er å stå med løftede hender).

Samtale
Etter middag på lørdag snakket diakon Elisabeth om det å ha samtaler – i et sjelesørgerisk perspektiv. Jesus i møte med Emmaus-vandrerne (Luk 24,13-29) ble forbilde for det å gå sammen, gi mulighet til å fortelle hvorfor de er lei seg, være lyttere og medvandrere og så bli igjen etter samtalen. Som ledere på leir får vi roller som omsorgspersoner. Da er det viktig å skape et tillitsforhold så en kan være der når det oppstår følelser. I samtalen gjør det ikke noe om det blir litt stille, for det er ikke du som omsorgsperson som trenger å fylle stillheten. En slik samtale er ikke for at du skal ta mye plass; det er lurt å være bevisst på. Og kanskje kommer det frem at personen har opplevd noe veldig alvorlig – da er det viktig å ta dette med en voksenleder!

Det ble et sterkt møte på Ryenberget den søndagen. Noen av ungdommene var med i bandet fra start og løftet sangen. Siden det var høstferie, var det litt færre der enn vanlig, men ungdommene fylte benkeradene på venstre fløy. De som hadde vært på andaktsverksted leste lesetekstene (Esek 37,1-5.10-14; Fil 1,20-26) og delte noen tanker rundt disse vakre oppstandelsestekstene. Tom Asp holdt preken over Jesus som vekker opp den 12 år gamle jenta. Så fikk menigheten høre hva som hadde foregått på bygget i løpet av helga før musikkvekstedet slapp til. Her sang ungdommene av full hals om at «Jeg vil gå dit du går, hvor enn du kaller, hjelp meg å følge». Da sangen var verdig, ble ungdommene invitert opp til alterringen. Der knelte de mens menigheten ba for dem og sendte dem ut i tjeneste der de hører hjemme. Da møtet var over ble kakene som ungdommene hadde bakt på kirkekaffeverksted servert og praten gikk livlig – også på tvers av generasjonelle bånd.