Handlingsplan for et trygt og godt skolemiljø

Mål: Alle elever skal oppleve et trygt og godt skolemiljø på Ryenberget

• Skolen har nulltoleranse mot krenking som mobbing, vold, diskriminering og trakassering.
• Skolen skal aktivt skape tilhørighet for alle elever, og forhindre at elever utsettes for utrygt skolemiljø.
• Skolen skal ha rutiner som avdekker eventuelle brudd på retten til et trygt og godt skolemiljø.
• Rektor skal varsles ved mistanke om at en elev ikke har det trygt og godt.
• Skolens rutiner skal redusere sannsynligheten for avvik, og øke elevenes erfaring av å høre til.
• Skoleeier ved skolestyret skal jevnlig påse at elevenes rett til et trygt og godt skolemiljø ivaretas.

Rettslig grunnlag: Elevenes rettigheter og skolens plikter

Opplæringsloven § 9 A – Elevenes skolemiljø
§ 9 A-2 Retten til et trygt og godt skolemiljø	Alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring.
§ 9 A-3 Nulltoleranse og systematisk arbeid	Skolen skal ha nulltoleranse mot krenking som mobbing, vold, diskriminering og trakassering. Skolen skal arbeide kontinuerlig og systematisk for å fremme helse, miljøet og trygghet til elevene, slik at kravene i kapitlet blir oppfylt. Rektor har ansvaret for at dette blir gjort.
§ 9 A-4 Aktivitetsplikt for å sikre at elever har et trygt og godt psykososialt skolemiljø	Alle som arbeider på skolen skal følge med på om elevene har et trygt og godt skolemiljø, og gripe inn mot krenking som mobbing, vold, diskriminering og trakassering dersom det er mulig. Alle som arbeider på skolen, skal varsle rektor dersom de får mistanke om eller kjennskap til at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø. Rektor skal varsle skoleeieren i alvorlige tilfeller. Ved mistanke om eller kjennskap til at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø, skal skolen snarest undersøke saken. Når en elev sier at skolemiljøet ikke er trygt og godt, skal skolen så langt det finnes egna tiltak, sørge for at eleven får et trygt og godt skolemiljø. Det samme gjelder når en undersøkelse viser at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø. Skolen skal sørge for at involverte elever blir hørt. Det som er best for elevene, skal være et grunnleggende hensyn i skolen sitt arbeid. Skolen skal lage en skriftlig plan når det skal gjøres tiltak i en sak. I planen skal det stå: a.       hvilket problem tiltakene skal løse b.       hvilke tiltak skolen har planlagt c.       når tiltakene skal gjennomføres d.       hvem som er ansvarlig for gjennomføring av tiltakene e.       når tiltakene skal evalueres
§ 9 A-5 Skjerpet aktivitetsplikt	Dersom en som arbeider på skolen får mistanke om eller kjennskap til at en annen som arbeider på skolen, utsetter en elev for krenking som mobbing, vold, diskriminering og trakassering, skal vedkommende straks varsle rektor. Rektor skal varsle skoleeieren. Dersom det er en i ledelsen ved skolen som står bak krenkingen, skal skoleeieren varsles direkte av den som fikk mistanke om eller kjennskap til krenkinga.

 

Hva er krenkende adferd?

Definisjon av krenkende adferd i Opplæringslovens § 9a omfatter mer enn mobbing. Mobbing er omtalt som en av flere eksempler på krenkende adferd: «…krenkende adferd, som mobbing, vold, diskriminering eller trakassering…» Lovbestemmelsen gjelder også ord og handlinger som ikke er mobbing, som vold, diskriminering eller rasisme, som for eksempel enkeltstående ytringer om utseende eller funksjonshemminger. Ord eller handlinger som i utgangspunktet ikke er ment å være krenkende, vil likevel kunne oppfattes slik. Definisjonsmakten ligger hos den som opplever seg utsatt for en krenkende handling.

Grunnlag for felles begrepsforståelse på Ryenberget. Til bruk ved jevnlig drøfting av aktuelle situasjoner; delvis for avklaring, delvis for utvikling av kollektiv praksis.

Mobbing	Mobbing av barn er handlinger fra barn og / eller voksne som hindrer opplevelsen av å høre til, være en betydningsfull deltaker i fellesskapet og ha mulighet til medvirkning. (Ingrid Lund; Universitetet i Agder)
Vold	Med vold menes, i denne sammenhengen, å bli utsatt for fysisk maktbruk.
Diskriminering	Diskriminering innebærer dårlig behandling på bakgrunn av kjønn, religion, funksjonsdyktighet, hudfarge, nasjonalitet eller etnisk tilhørighet.
Trakassering	Trakassering innebærer å bli utsatt for negative handlinger, som uønsket seksuell oppmerksomhet, utestengelse, uønsket fleiping og erting. Trakassering kan krenke, skremme eller ydmyke.

 

Forebyggende arbeid for et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring

Arbeidet med å skape et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring, innebærer at skolens ledere og medarbeidere har en omforent og kollektiv forståelse av skolens mandat.

Skolens forebyggende arbeid skal sikre at medarbeidere i skole og SFO arbeider kontinuerlig og proaktivt på skolenivå, klassenivå og individnivå for å fremme tilhørighet og deltakelse i læringsfellesskapet for alle elever ved å bygge laget gjennom faget. Dette innebærer at dedikerte, autoritative medarbeidere i skole og SFO har nødvendig tillit og handlingsrom til å etablere tilhørighet og trygg identitet for alle elever gjennom å planlegge for tilpasset opplæring og fellesskapende undervisning.

Hjemmet og menigheten er en vesentlig ressurs i arbeidet med å ivareta elevens rett til et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring på Ryenberget. Et godt samarbeid mellom hjem og skole, er et gjensidig ansvar. På Ryenberget er samarbeidet med Ryenberget menighet og elevenes øvrige menighetsfellesskap en ressurs i laget rundt eleven.

 

 

Rutiner og tiltak: Proaktivt arbeid for å sikre et trygt og godt skolemiljø

	Hva skal gjøres? Rektor sørger for…	Når og hvordan skal det gjøres?
På skolenivå	1.       … at alle medarbeidere i skole og SFO kjenner Ryenbergets handlingsplan for et trygt og godt skolemiljø. 2.       … at alle medarbeidere har en omforent og kollektiv forståelse av gjeldende praksis, og at medarbeidere får trene. 3.       … at handlingsplanen for et trygt og godt skolemiljø, skolens sosiale plan og reglement for orden og oppførsel er godt kjent og implementert blant alle skolens medarbeidere, elever og foreldre, og kunngjort på skolens nettsider. 4.       … at skolen innhenter kvantitative og kvalitative data, analyserer resultatene, involverer elevråd, FAU og medarbeidere, iverksetter tiltak – og innhenter nye data for evaluering. 5.       … nulltoleranse for krenkende adferd i skolegård, skolebygning, på skolevei og krenking gjennom digitale medier. 6.       … andakt som del av felles oppstart av dagen for alle elever; verdibasert (skolens kjerneverdier), gjennomgang av dagsplan. 7.       … at undervisningen preges av tilpasset opplæring, tilhørighet og aktiv deltakelse i læringsfellesskapet for alle elever. 8.        … at bekymring for elevers skolemiljø varsles rektor og undersøkes. 9.       … at «Trivselslederprogrammet» gjennomføres i storefri fire dager/uke. Den femte dagen spilles musikk på lydanlegg ute. 10.   … at det er tilstrekkelig med tilsynsvakter ved morgenåpning, spise- og utesamvær, og sikrer god overgang SFO/skole eller skole/SFO. 11.   … at tilhørighet, trivsel og deltakelse er på agendaen på foreldremøter. 12.   … god kommunikasjon mellom hjem og skole. 13.   … kvalitet i fadderordningen på 1.trinn / 6. trinn; 2./7.trinn, 3./8.trinn osv. 14.   … at miljøterapeut på ungdomstrinnet har tillit og handlingsrom til å bistå lærerne i sitt arbeid for å sikre skolemiljø som gir økt læring for elevene. 15.   … at skolen arrangerer fellesarrangementer for hele skolen, som museumsbesøk, bading osv. 16.   … at internkontrollen kan gjennomføres.	1.       Planleggingsdager uke 33 hvert år, ved tilsetting og gjennom strukturen beskrevet nedenfor. 2.       I fellestid for lærere, i møtetid for SFO og i teammøter: trene på relevante og aktuelle situasjoner. 3.       Dokumentene ligger på skolens nettsider. Rektor sikrer at det informeres på årlig foreldremøte, og gjennomgås årlig i elevråd og FAU i tillegg til i skolens interne fora. 4.       Elevundersøkelsen, sosiogram og kartanalyse, strukturerte elevsamtale, utviklingssamtaler. 5.       Medarbeidere bærer gul vest med skolens kjerneverdier og slagord på, og deltar aktivt i friminutt. Samtaler med elever og håndterer konflikter. 6.       Daglig andakt i alle klasserom. Ukentlig fellesandakt for alle elever og medarbeidere. 7.       Ukentlige teammøter ledet av avd.leder; rapporteres i påfølgende ledermøte. 8.       Medarbeider varsler rektor straks ved mistanke. Avd.leder rapporterer fra teammøte til rektor i ledermøte, rektor til skolestyret. 9.       TL-aktivitetene: TL-koordinator. 10.   Ass.rektor koordinerer tilsynet. 11.   Halvårlige foreldremøter. 12.   Kvalitet i kontakt-lærerrollen, utv.samt., foreldremøter og rektors 6 brev til hjemmene pr år. 13.   Kontakten etableres på besøksdag i juni før skolestart, og opprettholdes til klassen selv blir fadderklasse (6.-10.tr). 14.   Miljøterapeut og lærere på u.trinn samarbeider om presise tiltak på ukentlige teammøter ledet av avd.leder. 15.   Plangruppa, ledet av rektor. 16.   Skolestyrets internkontroll-gruppe kontrollerer rutiner i IK Friskole og gjennom intervjuer.
På klasse- og individnivå	1.       … at medarbeiderne bygger laget gjennom faget. 2.       … at alle elever deltar i ukentlige strukturerte elevsamtaler, og at resultatene følges opp for den enkelte. Faglige tema og skolemiljø. 3.       … at elevene er kjent med verdiplakaten og reglement for orden og adferd. 4.       … skolens medarbeidere etablerer og opprettholder gode relasjoner mellom elever og medarbeidere. 5.       … aktivitetsplan med relevante tiltak når elever ikke har det trygt og godt; herunder sjekk inn- / sjekk ut-samtaler.	1.       Autoritativ klasseledelse jfr “Den gode timen” [1] og fellesskapende undervisning [2] 2.       Timeplanfestes 0,75 t / uke, loggføres, følges opp av avd.leder på ukentlig teammøte. 3.       Kontaktlærer gjennomgår rutinene m. elevene v. skolestart, og påpeker i naturlig kontekst. 4.       Sikres i teamtid, fellestid, SFO-møter. 5.       Aktivitetsplan utarbeides på klasse- eller individnivå.
I samarbeid mellom hjem og skole	1.       … foreldre får informasjon om at det er lav terskel for å ta kontakt med skolen vedr skolemiljø, og at hjemmet har anledning til å melde bekymring til Statsforvalteren. 2.       … godt og hensiktsmessig samarbeid med hjemmene om skolemiljø når elever ikke har det trygt og godt. 3.       … at FAU deltar i det forebyggende arbeidet for å sikre et godt skolemiljø for alle elever. 4.       … at skolemiljø er tema på utviklingssamtaler.	1.       Informasjon på skolens nettsider, og på foreldremøter. Primærkontakt: Kontaktlærer. 2.       Foreldre involveres i arbeidet med etablering av aktivitetsplan. 3.       Tiltak for samarbeid om godt skolemiljø er tema på alle møter i FAU. 4.       Utviklingssamtaler gjennomføres med kontaktlærer to ganger pr skoleår.
På skoleeiernivå	1.       Skoleeier påser jevnlig at skolen følger regelverket. 2.       Skoleeier sikrer at internkontrollen er ivaretatt i henhold til gjeldende lovverk og rutinebeskrivelser i IK Friskole. 3.       Skoleeier påser at handlingsplan for et trygt og godt skolemiljø revideres årlig.	1.       Rektor rapporterer til skolestyret i alle skolestyrets møter, og umiddelbart ved alvorlige tilfeller eller brudd på 9A-5. 2.       Skolestyrets internkontroll-gruppe: årlig kontroll av rutiner i IK Friskole og gjennom intervjuer. 3.       Årlig revisjon av planen i des.

Delplikt 1 – følge med

«Alle som arbeider på skolen har en plikt til å følge med på hva som skjer på skolen og gripe inn hvis de ser krenkelser som for eksempel mobbing.»

Hvordan skal de ansatte følge med?

• Bygge laget gjennom faget: Planlegge for fellesskapende undervisning. Se ovenfor; skole-, klasse- og individnivå.
• Observasjon av elever – i klasserommet, i gangen, skolegården, i garderoben osv.
• Observasjoner under utesamvær i friminuttene , og spisesamvær i elevenes spisepause
• Strukturerte elevsamtaler (ukentlig, jfr mal)
• Halvårlige utviklingssamtaler
• Skrive og lese elevlogg
• Kvalitative og kvantitative undersøkelser av klassemiljøet
• Enkelt sosiogram som kartlegger elevenes faglige og sosiale relasjoner
• Kommunikasjon fra foresatte

Hvordan skal skolen dokumentere denne delplikten?

• Skolens system for loggføring og kommunikasjon mellom de ansatte digitalt, passordbeskyttet i Staff Notebook.
• Loggføring av elevsamtaler og utviklingssamtaler, GDPR-sikret
• Referat fra gjennomgang av kvalitative og kvantitative undersøkelser som samtaler, sosiogram, elevundersøkelsen osv.
• Skolens årshjul for undersøkelser
• Referat fra elevgjennomgang i skolens teamtid, SFO-møter, lederteam, ressursteam osv.
• All dokumentasjon legges på elevmappen i Therefore (GDPR ivaretatt)

Delplikt 2 – gripe inn

«Alle som arbeider på skolen har en plikt til å følge med på hva som skjer på skolen og gripe inn hvis de ser krenkelser som for eksempel mobbing.»

Hva skal de ansatte gripe inn på?

Hvis en ansatt på skolen observerer en situasjon der en elev utsettes for en krenkelse, må personen umiddelbart gripe inn for å stoppe krenkelsen, hvis det er mulig. Dette må gjøres på en måte som ikke krenker noen av de involverte elevene.

Hvordan skal den ansatte gripe inn?

• For eksempel snakke med elever for å stoppe en utfrysingssituasjon, verbale krenkelser, eller å gå imellom elever som slåss dersom det er forsvarlig.
• Når den som arbeider på skolen griper inn i uønskede situasjoner, må personen vurdere om og hvor mye makt det ernødvendig å bruke for å få kontroll over situasjonen. Det klare utgangspunktet er at den som arbeider på skolen ikke selv må krenke elever for å få stanset en situasjon. Reglene om nødrett og nødverge kan imidlertid gi rom for å bruke fysisk makt for å forhindre at en elev skader seg selv eller andre.
• Når det gjelder fare for skade på eiendom eller gjenstander, er det mye mindre handlingsrom enn ved fare for skade på personer.
• Rektor har ansvaret for å gi alle ansatte på skolen den kompetansen de trenger for å kunne gripe inn på en måte somikke skader dem selv, er verdig for eleven og som stopper den pågående situasjonen. Opplæring gis ved tilsetting, deretter ved skolestart hvert år, og ved behov.

Hvordan dokumenterer skolen denne delplikten?

• Skolens system for loggføring og kommunikasjon mellom de ansatte digitalt (Staff Notebook).
• Delplikten blir dokumentert i skjema for varsling til rektor, som legges på elevens mappe

Delplikt 3 – varsle

«Alle som arbeider på skolen, skal varsle rektor dersom de får mistanke om eller kjennskap til at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø. Rektor skal varsle skoleeier i alvorlige tilfeller.»

Når og hvor raskt skal en ansatt varsle?

• Ved mistanke om, eller kjennskap til, at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø, skal medarbeideren straks varsle rektor. Det er lav terskel for å varsle, og det varsles ved at medarbeideren fyller ut et skjema som overleveres rektor personlig, og som utløser en undersøkelse. Undersøkelsens omfang avhenger av varselets karakter, og kan dreie seg om at varsleren samtaler med eleven, eller at større undersøkelser iverksettes. I alle tilfeller dokumenteres varselet på elevmappen i Therefore, og arbeidet loggføres i Staff Notebook. Alle varsler behandles i de ukentlige teammøtene, kolleger informeres i teammøtet, ledermøtet følger opp saker fra teammøtet ukentlig. Resultatet av undersøkelsen i etterkant av varselet, avgjør hvorvidt det opprettes aktivitetsplan eller ikke.
• I alvorlige saker, skal det varsles umiddelbart. Tilsyn har påpekt høy terskel for å varsle pr april-24. Det skal være lav terskel for å varsle. I tillegg til at elever selv uttrykker at de ikke har et trygt og godt skolemiljø, kan følgende være retningsgivende: Når elever uttrykker manglende opplevelse av å høre til / redusert mulighet til å delta. Når eleven endrer atferd. Når elevens atferd påvirker læringen.
• For å sikre at det varsles – og for å sikre en omforent og kollektiv forståelse av de fem delpliktene knyttet til elevers skolemiljø / aktivitetsplikten – legger rektor til rette for ukentlig gjennomgang av elevlistene i teammøter, og at medarbeidere jevnlig drøfter aktuelle saker. Det skjer på teammøter, i fellesmøter og på etterutdanningsdager, og følges opp av plangruppa og lederteamet. På planleggingsdager i august og i januar drøftes nedre grense for å varsle.
• Eleven eller elevens foresatte varsler skolen ved å informere kontaktlærer, avdelingsleder eller rektor direkte. Når elev eller foresatte informerer en medarbeider om bekymring for skolemiljøet, er varslingsplikten utløst, og medarbeideren varsler rektor. Det er naturlig at medarbeideren som mottar bekymringen, samtaler med den som uttrykte bekymring – slik at rektor får tilstrekkelig informasjon til å starte hensiktsmessige og presise undersøkelser.
• Eleven informeres muntlig om at rektor varsles. Elevens rett til å bli hørt (jf. FNs barnekonvensjon art. 12) ivaretas. Eleven medvirker til presise tiltak i en eventuell aktivitetsplan.
• Dersom du har mistanke om eller kjennskap til at en annen ansatt krenker en elev, skal du med lav terskel varsle rektor (privatskolelova § 2-4 jfr opplæringslova § 9 A-5). Dersom det er mistanke om at en i ledelsen står bak krenkelse, skal den som varsler, varsle skoleeier direkte (primært styreleder, sekundært styrets nestleder). Kontaktinformasjon står på skolens nettside.

Kilder til mistanke eller kjennskap til at elever kan ha et utrygt skolemiljø.	observasjoner av elever
	tilbakemelding i undersøkelser
	beskjeder fra foresatte eller medelever
	aktivitet i sosiale medier skolen fanger opp eller får informasjon om
	at en elev sier noe som tilsier at han eller hun ikke trives på skolen.

 

Hvordan skal en ansatt varsle?

• Den ansatte skal umiddelbart eller så raskt som mulig varsle rektor ved å benytte varslingsskjemaet som ligger i Staff Notebook. Skjemaet fylles ut, og leveres rektor personlig.
• Rektor vurderer varselet, og beslutter hvordan saken undersøkes. Undersøkelsens omfang avhenger av varselets karakter, og kan dreie seg om at varsleren samtaler med eleven, eller at større undersøkelser iverksettes. I alle tilfeller dokumenteres varselet på elevmappen i Therefore, og arbeidet loggføres i Staff Notebook. Alle varsler behandles i de ukentlige teammøtene, kolleger informeres i teammøtet, ledermøtet følger opp saker fra teammøtet ukentlig. Resultatet av undersøkelsen i etterkant av varselet, avgjør hvorvidt det opprettes aktivitetsplan eller ikke.
• Ved mistanke om eller kjennskap til at en ansatt krenker en elev, eller ved spesielt alvorlige krenkelser mellom elever, skal rektor straks varsle skoleeier (primært styreleder, sekundært styrets nestleder). Skoleeier etterspør elevers skolemiljø i sine møter med rektor annenhver uke.
• Dersom ansatte har mistanke om eller kjennskap til at noen i skolens ledelse krenker en elev, skal den som varsler, varsle skoleeier direkte (primært styreleder, sekundært styrets nestleder). Kontaktinformasjon står på skolens nettside. Skoleeier etterspør elevers skolemiljø i sine møter med rektor annenhver uke.
• Informasjon eller varsel til skoleeier, skjer ved at varsleren sender anonymisert e-post til styreleder, ev styrets nestleder. Skoleeier tar raskt kontakt med skolen og senest to dager etter at varselet er sendt.

 

Hvordan dokumenterer skolen denne delplikten?

• På hvert styremøte skal fremlegges en systematisk oversikt over varsler / henvendelser relatert til elevenes skolemiljø.
• Varselet blir dokumentert i elevmappen i Therefore og i elevloggen i Staff Notebook.

Delplikt 4 – undersøke

«Ved mistanke om eller kjennskap til at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø, skal skolen snarest undersøke saken.»

Når skal skolen undersøke en sak?

• En hver medarbeider eller leder som får mistanke til at en elev ikke har det trygt og godt, skal selv undersøke sin mistanke – f eks ved å snakke med den aktuelle eleven om sin mistanke – for deretter å eventuelt varsle rektor. I alle tilfeller skal mistanken, og den påfølgende samtalen med eleven, dokumenteres i elevloggen i Staff Notebook.
• Dersom en ansatt er involvert (mistanke om brudd på OL § 9A-5), skal rektor varsles, og undersøkelse iverksettes snarest. Dersom ansatte har mistanke om eller kjennskap til at noen i skolens ledelse krenker en elev, skal den som varsler, varsle skoleeier direkte (primært styreleder, sekundært styrets nestleder) – se ovenfor vedr varsling. I disse tilfellene er det skoleeier ved styreleder som undersøker saken – først ved å samtale med varsleren.
• Når skolen gjennom «følge med»-delplikten får kjennskap til eller mistanke om at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø, er undersøkelsesplikten utløst, og skolen skal undersøke saken.
• Skolen skal ikke etterforske om det medfører riktighet at eleven ikke har det trygt og godt, men skal få tak på elevens subjektive opplevelse av sitt skolemiljø.
• I de fleste tilfeller vil det være nødvendig å undersøke miljøet rundt eleven, både det faglige og det sosiale, for å få et tydelig bilde på hva som påvirker elevens opplevelse av skolemiljøet.

Slik undersøker vi:

• Samtaler med eleven det gjelder og andre elever. Samtalen skal være knyttet til bekymringen som har utløst undersøkelsesplikten. Som en del av forarbeidet til samtalen, kan notater fra elevlogg og fra strukturerte elevsamtaler benyttes. Målet med samtalen er å undersøke elevens opplevelse av sin situasjon i skole og SFO.
• Samtale med elevens foresatte
• Sosiogram over sosiale og faglige relasjoner i klassen
• Kvantitative undersøkelser (Elevundersøkelsen, trivselsundersøkelsen, andre anonyme undersøkelser).
• Pedagogisk analyse kan inngå som en del av undersøkelsen: Vurdering av opprettholdende faktorer. (Thomas Nordahl; boken «Hva vet vi om pedagogisk analyse?»)
• Loggbok og logg fra strukturerte elevsamtaler (Staff Notebook).
• Observasjoner fra medarbeidere og ledere i skole og SFO; loggført i Staff Notebook.
• Hva undersøkes? I skolen: Elevens og medelevers atferd, steder eleven oppholder seg / unngår, medarbeidere, situasjoner og overganger. I tillegg undersøkes om forhold i hjemmet kan være relevant i saken (endring av bosted, endring av familiens sammensetning osv), og om det er personlige forhold hos eleven selv som kan være årsak til bekymringen (sykdom, traume osv).
• Hvem undersøker? Det avhenger av sakens kontekst og av hvilke relasjoner som blir hensiktsmessige. Når rektor mottar varselet, beslutter rektor hvem som undersøker, og hvordan det undersøkes. Undersøkelsen skal gjennomføres innen fem dager fra mottatt varsel. Undersøkelsene kan utløse iverksetting av aktivitetsplan på individ- eller gruppenivå.

Slik dokumenterer vi undersøkelsene:

• I tilknytningen til oversikten over varsler / henvendelser relatert til elevenes skolemiljø som fremlegges for skolestyret på hvert styremøte, skal styret også ha en hensiktsmessig informasjon om de undersøkelser som er foretatt.
• Skolen oppsummerer og dokumenterer funnene fra undersøkelsene på elevmappen i Therefore og i elevloggen på Staff Notebook.
• Dersom aktivitetsplan iverksettes, fremgår funnene fra undersøkelsene der, og dokumenteres i elevmappen i Therefore. Aktivitetsplanen deles med foresatte, gjøres kjent for medarbeidere ved skole og SFO, og arkiveres på elevmappen. Dersom undersøkelsene tilsier at det ikke er behov for å opprette en aktivitetsplan (se punktet under; analyse), dokumenteres funnene i et notat hvor undersøkelsene fremkommer, og legges på elevmappen. Andre elever som medvirker i konteksten, anonymiseres.

Analyse av undersøkelsene og vurdering av barnets beste – pedagogisk analyse

Funnene fra undersøkelsene legges til grunn når skolen analyserer elevens situasjon og vurderer behovet for å opprette en aktivitetsplan. Verktøy: Pedagogisk analyse jfr Thomas Nordahls bok «Hva vet vi om pedagogisk analyse». Metoden innebærer å identifisere problemer, identifisere de opprettholdende faktorene, og iverksette tiltak for å redusere faktorer som opprettholder problemene. Skolens tiltak skal være i henhold til elevens beste etter en helhetlig vurdering jfr FNs barnekonvensjon.

Delplikt 5 – sette inn egnede tiltak

“Når en elev sier at skolemiljøet ikke er trygt og godt, skal skolen så langt det finnes egnede tiltak sørge for at eleven får et trygt og godt skolemiljø. Det samme gjelder når en undersøkelse viser at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø.”

Elevens medvirkning

Eleven skal, tilpasset alder og modenhet, få medvirke til egen aktivitetsplan gjennom elevmedvirkning. Når skolen undersøker elevens opplevelse av sitt skolemiljø, spør skolen eleven om hva som skal til for å bedre miljøet. Elevens forslag bør, så langt det er mulig, gjennomføres som tiltak.
Elevens foreldre involveres i utarbeidelsen av aktivitetsplanen.

Hva er egnede tiltak?

• Tiltakene baserer seg på funn i den pedagogiske analysen beskrevet i rutinen for å undersøke.
• Tiltakene skal settes inn i en tidsbegrenset periode, og skal kunne vurderes som nådd / ikke nådd.
• Tiltakene skal være spesifikk rettet mot å aktivt forbedre elevens skolemiljø, og skal derfor ikke være en del av skolens ordinære rutiner. Dette gjelder spesielt tiltak på individnivå.

Tiltak på individ-, klasse- og skolenivå

• Tiltak på individnivå er tiltak som skolen gjennom samtaler med eleven, foresatte og lærerens observasjoner vurderer som egnede for å aktivt forbedre elevens skolemiljø.
• Tiltak på klassenivå baserer seg på funn fra de brede undersøkelsene i klassen. På bakgrunn av det som kommer frem, settes det inn konkrete tiltak for alle elever. Det vil som oftest være av stor betydning for den enkelte elev at alle elevene i klassen får et tryggere og bedre miljø. Tiltak på klassenivå har ofte god effekt når de knyttes til skolens kjernevirksomhet; det sosiale og faglige arbeidet i timene.
• Tiltakene skal omfatte hele skolehverdagen – også SFO.
• Tiltak på skolenivå kan handle om kompetanseheving av personalet og skjerping av rutiner. Når skolen analyserer funn i kvantitative undersøkelser på skolenivå parallelt med undersøkelser gjort i den spesifikke saken, vil det som oftest komme frem naturlige tiltak som bedrer elevens skolemiljø, samt alle andre elevers skolemiljø.

Avvik og avvikshåndtering

Et brudd på delpliktene 1 – 5 regnes som et avvik. Enhver som oppdager slike brudd skal melde fra til rektor som sørger for at det blir skrevet en avviksmelding i PlusOffice. Avviket håndteres deretter gjennom skolens avvikssystem som er en del av internkontrollsystemet, IK-friskole. Styret gjennomfører sin internkontroll av skolens praksis hvert år. I internkontrollen inngår dokumentanalyse / gjennomgang av rutiner i IK Friskole, og samtaler med aktører i skolen.
Skoleeier ved skolestyret sikrer at gjeldende regelverk etterleves ved at styreleder etterspør status for skolemiljø i sine samtaler med rektor annenhver uke, at skolemiljø er et tema på alle styremøter siden februar 2024,og at internkontrollgruppen, nedsatt av skolestyret, ivaretar sine årlige kontrollrutiner beskrevet ovenfor.

[1] Klasseledelse | statped.no

 

[2] Tiltak for å fremme fellesskap og miljø | udir.no