DELK 150 År 16. mars 2022
Det var her det hele startet, i Nordre Vestfold. 16. mars 1872.
Noen vil si at en kulturkollisjon mellom en steil sogneprest og noen konservative bønder var starten på det hele.
Men, de var nok sindige og alvorlige, med en nød for kristen oppdragelse og Bibelen som autoritet, disse som allerede før 1870 kjente behov for å løsrive seg og dermed satte opp vedtektene for det nye kirkesamfunnet. Og på et møte 16. mars 1872 ble de første navnene ført inn i medlemsprotokollen i «Den evangeliske lutherske frikirkelige Menighed i Jarlsbergs Grevskab med flere Steder».
Gardbrugeren på Heierstad i Fon Nils Christofersen f 6. mars 1814 og hans Ægtegivende Sofie Christiansdatter f 7. februar 1811 ble skrevet inn i protokollen som henholdsvis nr 1 og 2. Hele 57 voksne fra området i Ramnes kommune meldte seg inn samme dag. Og så gikk det slag i slag, Vivestad, Våle, Undrumsdal, Botne osv.
Denne uka har Bjerkely menighet feiret dette stort, vi er jo tross alt arvtagerne fra arnestedet for kirkesamfunnet. Søndag var det møte der Tilsynsmannen inspirerte oss med linjer bakover og utfordret oss med visjoner om fremtiden.
Vakker sang av Camilla, og selve 150-årsgeneralen Kåre Solberg ledet det hele. De unge så film fra Bibelhistorien i Foajeen. Samlingen ble avsluttet med Kirkekaffe.
Onsdag var det tid for å feire og å se på historien. Alf Henrik Engen som hovedtaler, Herman Næss i datidens prestedrakt og representant for den inviterte søstermenigheten på Granly; Arvid Ludvigsen så på henholdsvis forhistorien, på utmeldingsprotokollene fra Statskirken og protokoller fra Innmelding i Samfundet. Arvid fokuserte på den mer ukjente, men dog interresante historien fra det som hendte i Slagen, Sem, Nøtterøy og Tønsberg.
Odd Gjerpe avsluttet med å lese hva hans tippoldefar Anders Olsen Nordre Lebsager i originale dagboknotat hadde skrevet for 16 mars 1872: «Smugt Weir» og senere «Meget Sne, Brødt 3 Gange».
Lebsagers håndskrevne; for unge av i dag ganske uforståelige «Aften Bøn» ble lest, før vi avsluttet med den enda eldre bønnen, som nå er forståelig for både liten og stor; «Vår Far»