Påskesalmer fra salmekonkurransen
Etter at vi til jubileet i fjor presenterte to vinnere av salmekonkurranse, har vi nå lyst til å løfte fram to sterke og gode påskesalmer som fikk hederlig omtale av juryen. Vi håper menighetene vil ta dem i bruk og sette pris på dem.
Kva gjer du ven
Diktsmia er Olav Mosdøls kunstneriske fristed og skrivestue. Her har det blitt produsert både bøker, diktsamlinger, prosa, skuespill, kantater og salmer opp gjennom årene. Han kan fortelle at han både har en morgensalme og en kveldssalme i Norsk salmebok 2013, henholdsvis nr. 804 og 833.
Det var en bekjent som tipset han om denne salmekonkuransen, og salmen, den var ferdigskrevet og lå ute på diktsmia. Den har en kjent folketone som melodifølge.
Jeg er nysgjerrig på hvordan denne salmen ble til. Olav forteller at det var en vanskelig, personlig opplevelse som skapte de første linjene. Senere ble de knyttet sammen med påskens budskap, der sentrale personer trer frem og skildrer spennet fra svik, fornektelse og tvil til lys, håp og glede.
På spørsmål om hva hans ønsker er for denne sangen, så svarer Olav at han ønsker den kan være et lyrisk uttrykk som representasjon på hele livet: alle våre erfaringer, kjærligheten mellom mennesker og samlivet med Gud. Han avslutter med å si at det gir ham stor glede at tekstene hans blir brukskunst.
Olav Mosdøl (f. 1937)
- Fra Bykle, bosatt i Kviteseid i Telemark.
-
Lyriker og forfatter, tidligere lærer og rektor ved Kvitsund gymnas. Aktiv kommunepolitiker gjennom mange år.
T: Olav Mosdøl
1. Kva gjer du ven når det mot kvelden stundar
og tankepilene når målet sitt,
går du som Judas inn i mørke lundar
og sel din ven for sylvet som vart ditt?
2. Kva gjer du ven når hanen gjel i otta
og sviket kløyver gjennom von og tru,
let du som Peter meisteren bli spotta
og vinglar i langfredags gråt og gru?
3. Kva gjer du ven når dagen går på tverke
og uvissa tek bort den gode fred,
legg du som Tomas hand i sår og merke
og byter tvil med tru på bøygde kne?
4. Kva gjer du ven når påskesola lyser
og smeltar isen i ditt tunge sinn,
kan du som Magdalena håpet hyse
og helse høgt i glede: Frelsar min!
Sjå krossen
Kristin Reitan forteller at hun hele livet har skrevet dikt, men at det ved fylte 50 år også begynte å komme salmer til henne. Hun har en dåpssalme i Norsk salmebok, nr. 594, og i vår egen Pris hans navn er hun tekstforfatteren bak nr. 875, «Du er ordet, til før alle tider». I tillegg har hun utgivelser i andre salmebøker og notehefter for kor.
Også Kristin fikk vite om konkurransen gjennom en bekjent som hadde nærmere tilknytning til DELK. Hun sendte inn flere bidrag, forteller hun.
– Jeg tenkte at man sikkert vil ha en feststemt sang til jubileet, forteller hun, og jeg ba til Gud som jeg pleier: Hva vil du med dette, Gud?
– Og så kom det en påskesang?
– Ja, jeg fikk se et lysende kors som lyste over hele verden, en verden i en forferdelig nød. Og så håpet jeg at det kunne være et budskap inn i feiringen, selv om det ikke akkurat ble en jubileumssang.
At leseren/sangeren får et kall til å stanse ved korset og se at «han gjev det han krev», er det Kristin ønsker mest av alt å formidle gjennom sangen: Vår frelse er ferdig før vi ble født, og vi kan ikke legge noe til! Han er Frelseren vår!
Anna Mette Klyve har satt toner til.
Via sms fra Kenya forteller hun at hun på ingen måte ser på seg selv som noen komponist, da hun ikke har skrevet noe hverken før eller siden. Men det hadde seg slik at hun fikk teksten til gjennomlesing av sin gode venninne Kristin, og mens hun leste teksten, hørte hun melodien i hodet. Hun sang den en gang til, denne gangen med lydopptak. Deretter måtte en nabo hjelpe til med å skrive noter.
Kristin Reitan (f. 1953)
- Fra Sunndal på Nordmøre.
- Utdannet lærer, har vært misjonær i Peru, jobbet for NLM Ung i kretsen, og med voksenopplæring for fremmedspråklige.
Anna Mette Klyve (f. 1976)
- Oppvokst i Ålvundfjord på Nordmøre.
- Utdannet lærer, misjonær i Kenya, studerer nå sjelesorg.
T: Kristin Reitan
M: Anna Mette Hals Klyve
1. Sjå krossen som lyser mot ei verd full av sår.
Sjå den lidande Sonen og den kjærleik vi får.
Han kjem nær, han er frelse, han er her, han er Gud.
Han som bur i det høge, og hos den som er knust.
2. Sjå krossen, sjå såra, som han bar på sin kropp.
Sjå den kjærlege Sonen som med siger stod opp.
Han kjem nær, han er frelse, han er her, han er Gud.
Han, den heilage, reine, han steig ned og vart knust.
3. Sjå krossen som lyser mot mi skuld, mine sår.
Sjå, han gav det han krev, han er frelsaren vår.
Han kjem nær, han er frelse, han er her, han er Gud.
Han steig ned til det låge, og for meg var han knust.
4. Sjå krossen som lyser som ei sol i sin glød.
Sjå den sigrande Sonen som gav alt ved sin død.
Han kjem nær, han er frelse, han er her, han er Gud.
Han er kjærleik og balsam til ei verd som er knust.